Oppskriften på en dysleksivennlig skole: – Når alle får tilbudet først, forsvinner skammen


Hilde Kristin Hømann ved Hadeland videregående skole ble tildelt Dysleksi Norges Perspektivpris i 2025 for sin mangeårige innsats for elever med spesifikke lærevansker. Med smarte digitale grep og et brennende engasjement, viser hun hvordan systematisk tilrettelegging i klasserommet skaper mestring i hverdagen. Nøkkelen ligger i å gjøre hjelpemidlene tilgjengelige for alle, slik at ingen behøver å føle seg annerledes. Skolen ble dysleksivennlig skole i 2019 og har en visjon om at det skal være rom for alle, men samtidig blikk for den enkelte.
Løsnet skrivesperren på yrkesfag
I et klasserom på yrkesfag sitter to elever fordypet i en samtale. Den ene har fått rollen som kunde, mens den andre spiller fagarbeider som forklarer løsninger ved hjelp av fagbegreper de nettopp har lært i Klar-appen. Samtalen tas opp og legges rett inn i Word Online, hvor opptaket automatisk transkriberer hvem som sier hva. Resultatet imponerte faglæreren:
– Læreren sa det var mange flere elever som leverte inn oppgaven enn tidligere, forteller Hømann.
Mange praktisk anlagte elever har solid fagkunnskap, men selve skrivingen koster mye kognitiv energi. Ved å la elevene snakke sammen faglig og la teknologien ta seg av transkriberingen, kom kunnskapen tydelig frem uten at skrivekrampen stoppet dem.
Felles plattform fjerner forskjellene
Hømann, som selv har lese- og skrivevansker, har jobbet som lærer i tre tiår, hvor hun de fem siste har jobbet som dysleksikoordinator ved Hadeland videregående skole. Hun vet av egen erfaring hvor tung en skolehverdag kan være, og brenner for å gjøre den mindre krevende for alle. Arbeidet hennes starter ofte med samtale på høsten med lærere og foreldre, og på systemnivå ute i klasser utover året. Der går hun og faglærerne gjennom hvordan digitale bøker og opplesningsfunksjoner fungerer.
Universell utforming gagner nemlig alle: Når elevene både ser og hører teksten samtidig, styrkes konsentrasjonen. De lærer å markere, diktere notater og hente ut oversikter over hva de har jobbet med.
– Ved at alle får denne informasjonen, gjør det at de som kanskje trenger det ikke synes det er så skamfullt etterpå. Samtidig fanger vi opp elever i gråsonen som strever med leseforståelse eller konsentrasjon uten at de har en dokumentert vanske, forklarer hun.
Fellesøktene erstatter likevel ikke den individuelle tilretteleggingen, de legger grunnlaget for den. Etter at klassen har fått en felles innføring, tar Hømann inn de elevene som har behov for ekstra bistand til tett en-til-en-oppfølging. Elevene kan være inne hos henne en halvtime i uken for å teste ut hjelpemidler som Lingdys, utprøve strategier eller få hjelp til diktering. Oppfølgingen fortsetter fortløpende via chat og instruksjonsvideoer på Teams, slik at elevene blir trygge og selvstendige verktøybrukere over tid.

Hadeland videregående skole ble dysleksivennlig skole i 2019 (foto: Reed)
Kunstig intelligens som stillasbygger
Skolen følger den teknologiske utviklingen tett, og tester fortløpende nye metoder. Gjennom videreutdanning i kunstig intelligens og vurdering, har Hømann vært med på å utvikle en egen KI-loggveileder for yrkesfagelever i praksis.
– Dette prøves nå ut av enkelte elever på ulike linjer. Når de kommer tilbake etter utplassering, skal de dokumentere alt de har utført. Det er ikke så lett når du har mange ting i hodet å få det ned på et ark. I KI-agenten har vi lagt inn spørsmålene og læreplanmålene, som gjør at elevene kan diktere eller skrive inn hva de har gjort. Det fungerer som en stillasbygger som hjelper dem å reflektere dypere og skrive fyldigere logger litt mer på egen hånd, sier hun.
I klasserommet kombineres teknologien med pedagogiske grep som skriverammer med to kolonner, setningstartere og fagbegrepsapper. For elever som leser vesentlig saktere enn jevnaldrende, gjør lydbøker det mulig å følge samme tekst i samme tempo som klassen. Slik blir også krevende litteratur, som Henrik Ibsens verker, tilgjengelig og kan bidra til økt leseglede.
– Ei jente på studiespesialisering fortalte at hun syntes det var så bra med Tibi-appen, for nå kunne hun endelig lese Ibsen, forteller Hømann.
Laget rundt eleven og veien til arbeidslivet
I bunnen for skolens arbeid ligger IKO-modellen: en systematisk struktur for individuell kartlegging og oppfølging. Ved hjelp av verktøy som Conexus Engage, Kartleggeren og Dysmate, fanges vanskene opp tidlig. Viser testene utfordringer, prøves verktøy ut før det utarbeides en pedagogisk rapport for henvisning til PPT og søknad om særskilt tilrettelegging på eksamen.
– Tilrettelegging er lagarbeid. Vi har et velfungerende lag rundt eleven der kontaktlærere, faglærere, ledelsen og elevtjenesten drar i samme retning, understreker Hømann.
Støtten stopper heller ikke ved vitnemålet. Elever som skal ut i lære, får med et skriv til arbeidsplassen sin som beskriver hvilken tilrettelegging eleven mestrer best.
– Det viktigste for oss er at du som elev skal vite hvordan du skal lære, og finne ut hvordan du funker. Alle med dysleksi er forskjellige: Noen strever med lesing, noen med skriving, konsentrasjon eller å skjønne fagbegreper. Da må vi finne det som gjør at den enkelte kan bli den beste versjonen av seg selv, avslutter Hømann.
Har du spørsmål rundt tilrettelegging for elever med lese- og skrivevansker?
Vi hjelper deg gjerne med å finne verktøy og digitale løsninger som passer best for din skole eller klasse.
Ta kontakt i dag.
Dette er Skolon – vi samler Norges beste digitale skoleverktøy og får dem til å fungere i klasserommet
Skolon er en uavhengig samlingsplass for digitale skoleverktøy og læringsressurser, skapt for både lærere og elever. Med Skolon er det enkelt å få tilgang til og bruke sine digitale skoleverktøy – sikkerheten øker, administrasjonen reduseres og det blir mer tid til læring.
De digitale skoleverktøyene kommer fra både små og store leverandører som alle har én ting til felles – de skaper digitale verktøy som er gode for skolens verden.
Informasjon
Del denne artikkelen
Abonnere
Vil du få våre nyeste blogginnlegg rett i innboksen din? Registrer deg nå!
Hilde Kristin Hømann ved Hadeland videregående skole ble tildelt Dysleksi Norges Perspektivpris i 2025 for sin mangeårige innsats for elever med spesifikke lærevansker. Med smarte digitale grep og et brennende engasjement, viser hun hvordan systematisk tilrettelegging i klasserommet skaper mestring i hverdagen. Nøkkelen ligger i å gjøre hjelpemidlene tilgjengelige for alle, slik at ingen behøver å føle seg annerledes. Skolen ble dysleksivennlig skole i 2019 og har en visjon om at det skal være rom for alle, men samtidig blikk for den enkelte.
Løsnet skrivesperren på yrkesfag
I et klasserom på yrkesfag sitter to elever fordypet i en samtale. Den ene har fått rollen som kunde, mens den andre spiller fagarbeider som forklarer løsninger ved hjelp av fagbegreper de nettopp har lært i Klar-appen. Samtalen tas opp og legges rett inn i Word Online, hvor opptaket automatisk transkriberer hvem som sier hva. Resultatet imponerte faglæreren:
– Læreren sa det var mange flere elever som leverte inn oppgaven enn tidligere, forteller Hømann.
Mange praktisk anlagte elever har solid fagkunnskap, men selve skrivingen koster mye kognitiv energi. Ved å la elevene snakke sammen faglig og la teknologien ta seg av transkriberingen, kom kunnskapen tydelig frem uten at skrivekrampen stoppet dem.
Felles plattform fjerner forskjellene
Hømann, som selv har lese- og skrivevansker, har jobbet som lærer i tre tiår, hvor hun de fem siste har jobbet som dysleksikoordinator ved Hadeland videregående skole. Hun vet av egen erfaring hvor tung en skolehverdag kan være, og brenner for å gjøre den mindre krevende for alle. Arbeidet hennes starter ofte med samtale på høsten med lærere og foreldre, og på systemnivå ute i klasser utover året. Der går hun og faglærerne gjennom hvordan digitale bøker og opplesningsfunksjoner fungerer.
Universell utforming gagner nemlig alle: Når elevene både ser og hører teksten samtidig, styrkes konsentrasjonen. De lærer å markere, diktere notater og hente ut oversikter over hva de har jobbet med.
– Ved at alle får denne informasjonen, gjør det at de som kanskje trenger det ikke synes det er så skamfullt etterpå. Samtidig fanger vi opp elever i gråsonen som strever med leseforståelse eller konsentrasjon uten at de har en dokumentert vanske, forklarer hun.
Fellesøktene erstatter likevel ikke den individuelle tilretteleggingen, de legger grunnlaget for den. Etter at klassen har fått en felles innføring, tar Hømann inn de elevene som har behov for ekstra bistand til tett en-til-en-oppfølging. Elevene kan være inne hos henne en halvtime i uken for å teste ut hjelpemidler som Lingdys, utprøve strategier eller få hjelp til diktering. Oppfølgingen fortsetter fortløpende via chat og instruksjonsvideoer på Teams, slik at elevene blir trygge og selvstendige verktøybrukere over tid.

Hadeland videregående skole ble dysleksivennlig skole i 2019 (foto: Reed)
Kunstig intelligens som stillasbygger
Skolen følger den teknologiske utviklingen tett, og tester fortløpende nye metoder. Gjennom videreutdanning i kunstig intelligens og vurdering, har Hømann vært med på å utvikle en egen KI-loggveileder for yrkesfagelever i praksis.
– Dette prøves nå ut av enkelte elever på ulike linjer. Når de kommer tilbake etter utplassering, skal de dokumentere alt de har utført. Det er ikke så lett når du har mange ting i hodet å få det ned på et ark. I KI-agenten har vi lagt inn spørsmålene og læreplanmålene, som gjør at elevene kan diktere eller skrive inn hva de har gjort. Det fungerer som en stillasbygger som hjelper dem å reflektere dypere og skrive fyldigere logger litt mer på egen hånd, sier hun.
I klasserommet kombineres teknologien med pedagogiske grep som skriverammer med to kolonner, setningstartere og fagbegrepsapper. For elever som leser vesentlig saktere enn jevnaldrende, gjør lydbøker det mulig å følge samme tekst i samme tempo som klassen. Slik blir også krevende litteratur, som Henrik Ibsens verker, tilgjengelig og kan bidra til økt leseglede.
– Ei jente på studiespesialisering fortalte at hun syntes det var så bra med Tibi-appen, for nå kunne hun endelig lese Ibsen, forteller Hømann.
Laget rundt eleven og veien til arbeidslivet
I bunnen for skolens arbeid ligger IKO-modellen: en systematisk struktur for individuell kartlegging og oppfølging. Ved hjelp av verktøy som Conexus Engage, Kartleggeren og Dysmate, fanges vanskene opp tidlig. Viser testene utfordringer, prøves verktøy ut før det utarbeides en pedagogisk rapport for henvisning til PPT og søknad om særskilt tilrettelegging på eksamen.
– Tilrettelegging er lagarbeid. Vi har et velfungerende lag rundt eleven der kontaktlærere, faglærere, ledelsen og elevtjenesten drar i samme retning, understreker Hømann.
Støtten stopper heller ikke ved vitnemålet. Elever som skal ut i lære, får med et skriv til arbeidsplassen sin som beskriver hvilken tilrettelegging eleven mestrer best.
– Det viktigste for oss er at du som elev skal vite hvordan du skal lære, og finne ut hvordan du funker. Alle med dysleksi er forskjellige: Noen strever med lesing, noen med skriving, konsentrasjon eller å skjønne fagbegreper. Da må vi finne det som gjør at den enkelte kan bli den beste versjonen av seg selv, avslutter Hømann.
Har du spørsmål rundt tilrettelegging for elever med lese- og skrivevansker?
Vi hjelper deg gjerne med å finne verktøy og digitale løsninger som passer best for din skole eller klasse.
Ta kontakt i dag.
Dette er Skolon – vi samler Norges beste digitale skoleverktøy og får dem til å fungere i klasserommet
Skolon er en uavhengig samlingsplass for digitale skoleverktøy og læringsressurser, skapt for både lærere og elever. Med Skolon er det enkelt å få tilgang til og bruke sine digitale skoleverktøy – sikkerheten øker, administrasjonen reduseres og det blir mer tid til læring.
De digitale skoleverktøyene kommer fra både små og store leverandører som alle har én ting til felles – de skaper digitale verktøy som er gode for skolens verden.
Del denne artikkelen
Abonnere
Vil du få våre nyeste blogginnlegg rett i innboksen din? Registrer deg nå!
Oppdag Skolon
Gjør det digitale arbeidet enklere!
Vil du vite mer om hvordan du kan jobbe smart digitalt med Skolon på skolen din eller prøve ut hvordan plattformen fungerer helt gratis? Gjør som flere hundre tusen lærere og elever og kom i gang med Skolon for å samle alle digitale skoleverktøy og undervisningsmateriell sammen på ett sted.
