Fra brannslukking til styring: Slik implementerer Akershus KI i skolen

4 minutters lesetid

Da kunstig intelligens (KI) for alvor traff skolen, opplevde Akershus fylkeskommune at situasjonen tidvis minnet om brannslukking. Elevene tok i bruk åpne tjenester uavhengig av skolens planer, noe som utfordret både personvernet og det pedagogiske arbeidet. Jon Erik Liebermann, spesialrådgiver for opplæring og kompetanse i Akershus, har stått sentralt i arbeidet med å snu dette til en styrt utrulling for fylkeskommunens 35 skoler.

Læreren ved roret

Nøkkelen i Akershus’ strategi er at teknologien aldri skal få styre pedagogikken. Liebermann er tydelig på at læreren må være premissleverandøren i klasserommet:

«All forskning viser at når man innfører teknologi i klasserommet, blir læreren en enda viktigere aktør. Det er læreren som styrer rammene for læringen.»

Tidligere forsøk med andre verktøy ble av mange lærere opplevd som for tunge og utdaterte. For Akershus ble det derfor avgjørende å finne en løsning som var enkel nok til å bli brukt i en travel hverdag, samtidig som den ga lærerne den kontrollen de etterlyste.

Det pedagogiske potensialet i egne chatboter

For å sikre at KI faktisk støtter læringsmålene, har Akershus lagt til rette for at lærere kan opprette skreddersydde chatboter. Ved å laste opp spesifikt materiale og gi boten en tydelig personlighet eller instruks, kan læreren styre nøyaktig hva elevene får hjelp til.

Liebermann forklarer at dette har vært et av de viktigste suksesskriteriene for deres valg av løsning:

«Det viktigste kriteriet var at det skulle være enkelt å opprette og dele chatboter. Det er der det pedagogiske potensialet ligger.»

Denne tilnærmingen gjør det mulig for læreren å sette tydelige rammer for et prosjekt. Elevene får ikke bare en generell maskin som gir alle svar, men en spesialisert veileder.

«Lærere ser at de kan lage en spesifikk bot for et prosjekt hvor elevene kun får lov til å bruke akkurat den boten. Det gir læreren kontroll og trygghet,» sier Liebermann.

Kritisk refleksjon gjennom sammenligning

Et annet praktisk grep i Akershus er å bruke KI til å trene elevenes kildekritikk. Gjennom funksjoner som lar elevene sammenligne svar fra to ulike modeller side om side, blir det synlig at KI ikke er en feilfri fasit, men en modell som baserer seg på statistikk. Elevene lærer å «utfordre» svarene og vurdere informasjonen kritisk før de bruker den videre.

En langsiktig kompetansereise

Utrullingen i Akershus, som omfatter 27 000 elever og 3 000 lærere, er ikke gjort over natten. For å sikre lokal forankring har hver skole digitalpedagoger med 10 % frikjøp som fungerer som ressurspersoner. Liebermann understreker at dette er en tålmodighetsprøve:

«Skoleutvikling er veldig vanskelig. De pleier å si at skolen er et veldig tregt skip å snu. Man må gi det tid og ha utholdenhet over tid.»

Målet er ikke nødvendigvis at alle lærere skal bruke KI til enhver tid, men at de skal ha kompetansen til å vurdere verktøyet på lik linje med andre læremidler. Det handler om å vite når teknologien er læringsfremmende, og når det er best å legge den helt bort.

Jon Eriks suksessfaktorer for utrulling

For å sikre at teknologien faktisk blir brukt til læring, har Akershus valgt en modell basert på lokal forankring:

  • Digitalpedagoger: Hver skole har fått egne ressurspersoner med 10 % frikjøp som skal drive kompetanseheving blant kollegene.
  • Ledelse og utholdenhet: Liebermann understreker at suksess avhenger av tydelige retningslinjer og tid. Det er ikke et krav at alle lærere skal bruke KI hele tiden, men målet er at alle elever skal bli bevisste og kritiske brukere.
  • Sikkerhet som fundament: Ved å bruke en lukket løsning sikrer Akershus at ingen sensitiv informasjon kommer på avveie, og at all databehandling skjer innenfor trygge rammer.

Ble du inspirert av Akershus fylkeskommunes KI-reise?

Som Norges største skolebedrift går Akershus fylkeskommune i spissen for å lede utviklingen innen den digitale skolehverdagen – med en tydelig strategi og plan for hvordan alle skal klare og ønske å benytte seg av mulighetene.

Hvis du er nysgjerrig på hvordan din region eller kommune kan bruke kunstig intelligens i klasserommet, så hører vi gjerne fra deg!

Om Skolon og KI-verktøyet Skolup

Skolon er en uavhengig plattform som samler de beste digitale skoleverktøyene og læremidlene på ett sted. Skolup er plattformens integrerte KI-verktøy, utviklet spesielt for skoleverdenen med fokus på personvern, sikkerhet og pedagogisk nytteverdi.

Informasjon

4 minutters lesetid

Del denne artikkelen

Abonnere

Vil du få våre nyeste blogginnlegg rett i innboksen din? Registrer deg nå!

Da kunstig intelligens (KI) for alvor traff skolen, opplevde Akershus fylkeskommune at situasjonen tidvis minnet om brannslukking. Elevene tok i bruk åpne tjenester uavhengig av skolens planer, noe som utfordret både personvernet og det pedagogiske arbeidet. Jon Erik Liebermann, spesialrådgiver for opplæring og kompetanse i Akershus, har stått sentralt i arbeidet med å snu dette til en styrt utrulling for fylkeskommunens 35 skoler.

Læreren ved roret

Nøkkelen i Akershus’ strategi er at teknologien aldri skal få styre pedagogikken. Liebermann er tydelig på at læreren må være premissleverandøren i klasserommet:

«All forskning viser at når man innfører teknologi i klasserommet, blir læreren en enda viktigere aktør. Det er læreren som styrer rammene for læringen.»

Tidligere forsøk med andre verktøy ble av mange lærere opplevd som for tunge og utdaterte. For Akershus ble det derfor avgjørende å finne en løsning som var enkel nok til å bli brukt i en travel hverdag, samtidig som den ga lærerne den kontrollen de etterlyste.

Det pedagogiske potensialet i egne chatboter

For å sikre at KI faktisk støtter læringsmålene, har Akershus lagt til rette for at lærere kan opprette skreddersydde chatboter. Ved å laste opp spesifikt materiale og gi boten en tydelig personlighet eller instruks, kan læreren styre nøyaktig hva elevene får hjelp til.

Liebermann forklarer at dette har vært et av de viktigste suksesskriteriene for deres valg av løsning:

«Det viktigste kriteriet var at det skulle være enkelt å opprette og dele chatboter. Det er der det pedagogiske potensialet ligger.»

Denne tilnærmingen gjør det mulig for læreren å sette tydelige rammer for et prosjekt. Elevene får ikke bare en generell maskin som gir alle svar, men en spesialisert veileder.

«Lærere ser at de kan lage en spesifikk bot for et prosjekt hvor elevene kun får lov til å bruke akkurat den boten. Det gir læreren kontroll og trygghet,» sier Liebermann.

Kritisk refleksjon gjennom sammenligning

Et annet praktisk grep i Akershus er å bruke KI til å trene elevenes kildekritikk. Gjennom funksjoner som lar elevene sammenligne svar fra to ulike modeller side om side, blir det synlig at KI ikke er en feilfri fasit, men en modell som baserer seg på statistikk. Elevene lærer å «utfordre» svarene og vurdere informasjonen kritisk før de bruker den videre.

En langsiktig kompetansereise

Utrullingen i Akershus, som omfatter 27 000 elever og 3 000 lærere, er ikke gjort over natten. For å sikre lokal forankring har hver skole digitalpedagoger med 10 % frikjøp som fungerer som ressurspersoner. Liebermann understreker at dette er en tålmodighetsprøve:

«Skoleutvikling er veldig vanskelig. De pleier å si at skolen er et veldig tregt skip å snu. Man må gi det tid og ha utholdenhet over tid.»

Målet er ikke nødvendigvis at alle lærere skal bruke KI til enhver tid, men at de skal ha kompetansen til å vurdere verktøyet på lik linje med andre læremidler. Det handler om å vite når teknologien er læringsfremmende, og når det er best å legge den helt bort.

Jon Eriks suksessfaktorer for utrulling

For å sikre at teknologien faktisk blir brukt til læring, har Akershus valgt en modell basert på lokal forankring:

  • Digitalpedagoger: Hver skole har fått egne ressurspersoner med 10 % frikjøp som skal drive kompetanseheving blant kollegene.
  • Ledelse og utholdenhet: Liebermann understreker at suksess avhenger av tydelige retningslinjer og tid. Det er ikke et krav at alle lærere skal bruke KI hele tiden, men målet er at alle elever skal bli bevisste og kritiske brukere.
  • Sikkerhet som fundament: Ved å bruke en lukket løsning sikrer Akershus at ingen sensitiv informasjon kommer på avveie, og at all databehandling skjer innenfor trygge rammer.

Ble du inspirert av Akershus fylkeskommunes KI-reise?

Som Norges største skolebedrift går Akershus fylkeskommune i spissen for å lede utviklingen innen den digitale skolehverdagen – med en tydelig strategi og plan for hvordan alle skal klare og ønske å benytte seg av mulighetene.

Hvis du er nysgjerrig på hvordan din region eller kommune kan bruke kunstig intelligens i klasserommet, så hører vi gjerne fra deg!

Om Skolon og KI-verktøyet Skolup

Skolon er en uavhengig plattform som samler de beste digitale skoleverktøyene og læremidlene på ett sted. Skolup er plattformens integrerte KI-verktøy, utviklet spesielt for skoleverdenen med fokus på personvern, sikkerhet og pedagogisk nytteverdi.

Del denne artikkelen

Abonnere

Vil du få våre nyeste blogginnlegg rett i innboksen din? Registrer deg nå!

Flere artikler vi tror du vil like

Oppdag Skolon

Gjør det digitale arbeidet enklere!

Vil du vite mer om hvordan du kan jobbe smart digitalt med Skolon på skolen din eller prøve ut hvordan plattformen fungerer helt gratis? Gjør som flere hundre tusen lærere og elever og kom i gang med Skolon for å samle alle digitale skoleverktøy og undervisningsmateriell sammen på ett sted.