Utviklingstrender 2026: Fire trender som former skoleåret ditt

februar 3, 2026Lær & bli inspirert
4 minutters lesetid

Et spennende år ligger foran oss. Det er året der vi skal navigere etter den nye cybersikkerhetsloven, gi kildekritikk den plassen den krever, og sette hjernens ergonomi i førersetet.

Den digitale utviklingen fortsetter å utvikles i en vanvittig fart. Men hva er egentlig viktigst å følge med på i året som kommer, og hvordan påvirkes din skole av endringene? Vår Edtech-ekspert Ole Lidegran har sett inn i glasskula for 2026 og deler fire trender som vil forme skoleåret ditt.

1. Cybersikkerhetsloven (NIS2-direktivet)

Den 15. januar 2026 trådte den nye cybersikkerhetsloven (Norges implementering av NIS2-direktivet) i kraft. For skolen betyr dette at sikkerhet har gått fra å være «kjekt å ha» til å bli et lovkrav.

Skolen regnes som en samfunnskritisk virksomhet under offentlig forvaltning, og det stiller høyere krav til oss alle:

  • Systematisk sikkerhetsarbeid: Ledelsen og skoleeier sitter med ansvaret. Det handler om risiko- og sårbarhetsanalyser, samt tekniske tiltak som kryptering og tilgangskontroll.

  • To-faktorautentisering (2FA): Nå er det slutt på enkle passord. For å beskytte sensitive data kreves det sikker innlogging.

  • Avvikshåndtering: Akkurat som med personvernforordningen (GDPR), skal hendelser nå rapporteres og analyseres raskt.

Ole understreker alvoret i omstillingen: «Digital sikkerhet i skolen har gått fra å være en anbefaling til å bli et lovkrav. Dette er en stor omstilling som krever en helt ny type oversikt og kontroll. De færreste skoler er helt i mål ennå, men ved å bryte ned de nye kravene i håndterbare deler – som sikker innlogging og avviksrapportering – blir veien til full kontroll betydelig kortere.»

2. Kildekritikk 2.0 i KI-alderen

I en verden der kunstig intelligens (KI) kan generere tekster, bilder og videoer på få sekunder, holder det ikke lenger med den tradisjonelle kildekritikken. Oppgaven blir vanskeligere når elevene går fra å søke etter og velge kilder selv, til å få et direkte svar på spørsmålet sitt. Vi må veilede elevene i dette nye landskapet og finne nye måter å verifisere informasjon på, for eksempel ved å hente informasjon fra flere ulike kilder og sammenligne dem kritisk basert på avsender og troverdighet.

KI sier sjelden «jeg vet ikke», noe som skaper en falsk følelse av sannhet. Vi må lære elevene våre å utfordre sine egne oppfatninger.

Tre spørsmål for moderne kildekritikk:

  • Hvem tjener på dette? Ligger det økonomiske eller politiske interesser bak informasjonen?

  • Bekrefter det mitt eget synspunkt? Hvis svaret er ja, er det på tide å lete etter andre perspektiver.

  • Følelser vs. fakta: Når følelsene står i veien for fakta, blir vi sårbare for påvirkning.

3. «Unbiased AI» (upartisk KI)

En av de viktigste pedagogiske trendene i 2026 er bruken av upartisk KI. Vanlige chat-tjenester lærer seg dine preferanser og verdier, noe som kan skape farlige ekkokamre.

I Skolup, Skolons eget KI-verktøy, bygger vi løsninger basert på «Unbiased AI». Hver gang en elev starter en ny chat, begynner den med helt blanke ark:

  • Ingen profilering: Algoritmen vet ikke hvem du er eller hva du er interessert i.

  • Ingen datalekkasje: Ingen personopplysninger deles videre, noe som gjør det til en trygg plattform i tråd med GDPR.

  • Fokus på læring: Eleven får svar basert på fakta, ikke på hva algoritmen tror eleven ønsker å høre.

4. Kognitiv ergonomi

Vi har lenge snakket om fysisk ergonomi, men 2026 er året der kognitiv ergonomi for alvor tar plass i klasserommet. Dette handler om å designe det digitale læringsmiljøet slik at hjernen trives og faktisk tar til seg kunnskap.

KI kan av og til være for hjelpsom. Hvis en elev får servert svaret umiddelbart, synker hjerneaktiviteten dramatisk. Vi må finne «the sweet spot» – sonen der oppgaven verken er så vanskelig at man gir opp, eller så lett at man kjeder seg.

«KI skal være et verktøy, ikke en snarvei som løser hele oppgaven. Vi mennesker velger ofte minste motstands vei. Derfor må vi designe oppgaver som krever refleksjon fremfor raske svar,» mener Ole.

Oppsummering

Ved å holde tritt med den digitale utviklingen får du en bedre verktøykasse og bedre forutsetninger i skolehverdagen. Enten det handler om konkrete digitale verktøy eller en dypere forståelse av «den nye normalen», gjør du både deg selv og skolen din en stor tjeneste ved å holde deg oppdatert.

KI, sikkerhet og kognitiv ergonomi – vi i Skolon forteller gjerne mer om hvordan vi kan hjelpe dere med å finne smarte løsninger for en enklere, sikrere og mer likeverdig digital skole.

Om Skolon og Skolup

Skolon er en uavhengig plattform som samler de beste digitale skoleverktøyene og læremidlene på ett sted. Skolup er plattformens integrerte KI-verktøy, utviklet spesielt for skoleverdenen med fokus på personvern, sikkerhet og pedagogisk nytteverdi.

Informasjon

4 minutters lesetid

Del denne artikkelen

Abonnere

Vil du få våre nyeste blogginnlegg rett i innboksen din? Registrer deg nå!

Et spennende år ligger foran oss. Det er året der vi skal navigere etter den nye cybersikkerhetsloven, gi kildekritikk den plassen den krever, og sette hjernens ergonomi i førersetet.

Den digitale utviklingen fortsetter å utvikles i en vanvittig fart. Men hva er egentlig viktigst å følge med på i året som kommer, og hvordan påvirkes din skole av endringene? Vår Edtech-ekspert Ole Lidegran har sett inn i glasskula for 2026 og deler fire trender som vil forme skoleåret ditt.

1. Cybersikkerhetsloven (NIS2-direktivet)

Den 15. januar 2026 trådte den nye cybersikkerhetsloven (Norges implementering av NIS2-direktivet) i kraft. For skolen betyr dette at sikkerhet har gått fra å være «kjekt å ha» til å bli et lovkrav.

Skolen regnes som en samfunnskritisk virksomhet under offentlig forvaltning, og det stiller høyere krav til oss alle:

  • Systematisk sikkerhetsarbeid: Ledelsen og skoleeier sitter med ansvaret. Det handler om risiko- og sårbarhetsanalyser, samt tekniske tiltak som kryptering og tilgangskontroll.

  • To-faktorautentisering (2FA): Nå er det slutt på enkle passord. For å beskytte sensitive data kreves det sikker innlogging.

  • Avvikshåndtering: Akkurat som med personvernforordningen (GDPR), skal hendelser nå rapporteres og analyseres raskt.

Ole understreker alvoret i omstillingen: «Digital sikkerhet i skolen har gått fra å være en anbefaling til å bli et lovkrav. Dette er en stor omstilling som krever en helt ny type oversikt og kontroll. De færreste skoler er helt i mål ennå, men ved å bryte ned de nye kravene i håndterbare deler – som sikker innlogging og avviksrapportering – blir veien til full kontroll betydelig kortere.»

2. Kildekritikk 2.0 i KI-alderen

I en verden der kunstig intelligens (KI) kan generere tekster, bilder og videoer på få sekunder, holder det ikke lenger med den tradisjonelle kildekritikken. Oppgaven blir vanskeligere når elevene går fra å søke etter og velge kilder selv, til å få et direkte svar på spørsmålet sitt. Vi må veilede elevene i dette nye landskapet og finne nye måter å verifisere informasjon på, for eksempel ved å hente informasjon fra flere ulike kilder og sammenligne dem kritisk basert på avsender og troverdighet.

KI sier sjelden «jeg vet ikke», noe som skaper en falsk følelse av sannhet. Vi må lære elevene våre å utfordre sine egne oppfatninger.

Tre spørsmål for moderne kildekritikk:

  • Hvem tjener på dette? Ligger det økonomiske eller politiske interesser bak informasjonen?

  • Bekrefter det mitt eget synspunkt? Hvis svaret er ja, er det på tide å lete etter andre perspektiver.

  • Følelser vs. fakta: Når følelsene står i veien for fakta, blir vi sårbare for påvirkning.

3. «Unbiased AI» (upartisk KI)

En av de viktigste pedagogiske trendene i 2026 er bruken av upartisk KI. Vanlige chat-tjenester lærer seg dine preferanser og verdier, noe som kan skape farlige ekkokamre.

I Skolup, Skolons eget KI-verktøy, bygger vi løsninger basert på «Unbiased AI». Hver gang en elev starter en ny chat, begynner den med helt blanke ark:

  • Ingen profilering: Algoritmen vet ikke hvem du er eller hva du er interessert i.

  • Ingen datalekkasje: Ingen personopplysninger deles videre, noe som gjør det til en trygg plattform i tråd med GDPR.

  • Fokus på læring: Eleven får svar basert på fakta, ikke på hva algoritmen tror eleven ønsker å høre.

4. Kognitiv ergonomi

Vi har lenge snakket om fysisk ergonomi, men 2026 er året der kognitiv ergonomi for alvor tar plass i klasserommet. Dette handler om å designe det digitale læringsmiljøet slik at hjernen trives og faktisk tar til seg kunnskap.

KI kan av og til være for hjelpsom. Hvis en elev får servert svaret umiddelbart, synker hjerneaktiviteten dramatisk. Vi må finne «the sweet spot» – sonen der oppgaven verken er så vanskelig at man gir opp, eller så lett at man kjeder seg.

«KI skal være et verktøy, ikke en snarvei som løser hele oppgaven. Vi mennesker velger ofte minste motstands vei. Derfor må vi designe oppgaver som krever refleksjon fremfor raske svar,» mener Ole.

Oppsummering

Ved å holde tritt med den digitale utviklingen får du en bedre verktøykasse og bedre forutsetninger i skolehverdagen. Enten det handler om konkrete digitale verktøy eller en dypere forståelse av «den nye normalen», gjør du både deg selv og skolen din en stor tjeneste ved å holde deg oppdatert.

KI, sikkerhet og kognitiv ergonomi – vi i Skolon forteller gjerne mer om hvordan vi kan hjelpe dere med å finne smarte løsninger for en enklere, sikrere og mer likeverdig digital skole.

Om Skolon og Skolup

Skolon er en uavhengig plattform som samler de beste digitale skoleverktøyene og læremidlene på ett sted. Skolup er plattformens integrerte KI-verktøy, utviklet spesielt for skoleverdenen med fokus på personvern, sikkerhet og pedagogisk nytteverdi.

Del denne artikkelen

Abonnere

Vil du få våre nyeste blogginnlegg rett i innboksen din? Registrer deg nå!

Oppdag Skolon

Gjør det digitale arbeidet enklere!

Vil du vite mer om hvordan du kan jobbe smart digitalt med Skolon på skolen din eller prøve ut hvordan plattformen fungerer helt gratis? Gjør som flere hundre tusen lærere og elever og kom i gang med Skolon for å samle alle digitale skoleverktøy og undervisningsmateriell sammen på ett sted.