Intervju: Elin Måge om erfaringer og utfordringer med KI i skolen


Elin Måge har fulgt utviklingen av kunstig intelligens tett helt siden teknologien for alvor traff samfunnet i 2022. Som foredragsholder og lærer i Akershus fylkeskommune har hun vært engasjert i KI-reisen fra start, og hun mener nøkkelen ligger i å balansere nysgjerrighet med et kritisk blikk på hvordan teknologien påvirker klasserommet.
Måge beskriver seg selv som en ambassadør for KI, men understreker at hun ikke er ukritisk til verktøyene hun bruker i skolehverdagen.
– Jeg synes det er så mye gøyalt man kan gjøre med KI og det er så mye kreativt. Men det er noe med at vi som lærere og hele skolen må ta ansvar for å faktisk lære elevene det kritiske blikket som de kanskje ikke finner helt naturlig selv, sier Måge.
Erfaringen med Jeronimus
I arbeidet med teaterstykket Erasmus Montanus lot hun elevene diskutere med en chatbot programmert som den vrange karakteren Jeronimus. Instruksen til chatboten var klar: Den skulle aldri bli enig, og den var overbevist om at jorden var flat.
– Karakteren Erasmus er arrogant, nedlatende og frekk. De elevene som gikk for langt inn i rollen, ble stadig avbrutt av sensuren. Siden tjenesten har innebygde sikkerhetsfiltre, satte modellen grenser for språkbruken. Elevene måtte tilpasse seg og være litt mer høflige mot sin tilkomne svigerfar. Kanskje ikke helt slik hovedpersonen i stykket er, men kanskje ikke så dumt å vise litt mer respekt?
Til slutt var det et par som klarte å omvende Jeronimus ved å snakke ham etter munnen.
– De skrev: «Nå tror jeg på det du sier, jorden må være flat.» Øyeblikket etter kom det fra svigerfaren: «Neida, jordkloden er rund.» Det ble en gøyal erfaring i klasserommet, og elevene ble ivrige i samtalen, forteller Måge.
Utfordringen med «outsourcing» av tanker
Selv om de kreative prosjektene gir engasjement, legger ikke Måge skjul på de mørkere sidene ved teknologien, som juks og tap av læring.
– Det er et stort og utbredt problem at elever tillater KI å skrive en tekst på vegne av dem. På den måten «outsourcer» de tankevirksomheten. De lar den tenke for dem, og da lærer de ingenting.
Dette skaper også et press på forholdet mellom lærer og elev.
– Du vet jo aldri 100 %, for det finnes ikke bevis om de har jukset eller ei. Da blir det forsvar og anklage som pågår, og det er ikke så hyggelig for tillitsforholdet.
Trygghet og kritisk blikk
For Måge er valget av verktøy i undervisningen først og fremst et spørsmål om å ha et kontrollert miljø.
– Noen elever er ikke så veldig bevisste på personvern og å passe på å ikke dele for mye. For oss lærere er det viktig å vite at her er et trygt sted, her kommer det ikke reklame, og her sendes ikke informasjon ut om elevene. Da føler vi at vi kan være trygge.
Hun bruker også plattformen aktivt til å trene elevene i kildekritikk ved å sette ulike modeller opp mot hverandre.
– Hvis man spør «Hva er multivitamin?», ser man at ChatGPT og Gemini svarer helt vidt forskjellig. Da må du finne slike caser som er nyttige for å vise at du får ulike svar – det er slik man kan trene det kritiske blikket.
Behovet for menneskelig bearbeiding
Måge understreker at KI kan hjelpe læreren med oppgaver som vikarstøtte og tilpasning av undervisning, men at det sjelden er en snarvei som fungerer uten bearbeiding.
– Du skal alltid tenke at KI er en prosess du må spørre mange ganger før du får et svar. Hvis jeg for eksempel skal lage et opplegg for en ukrainsk elev, så tar det tid og jeg må spørre flere ganger før resultatet blir bra.
Hennes råd til kolleger er å bruke teknologien kreativt, men beholde kontrollen selv.
– Det handler om kritisk, kreativ bruk. KI skal være en støttespiller, den er ikke deg. Den skal ikke skrive for deg, men med deg. Vi kan ikke gi opp på grunn av juksingen, for da lærer vi ikke å bruke det. KI må du være kritisk til, men du kan leke med den og ha den som støttespiller.
Informasjon
Del denne artikkelen
Abonnere
Vil du få våre nyeste blogginnlegg rett i innboksen din? Registrer deg nå!
Elin Måge har fulgt utviklingen av kunstig intelligens tett helt siden teknologien for alvor traff samfunnet i 2022. Som foredragsholder og lærer i Akershus fylkeskommune har hun vært engasjert i KI-reisen fra start, og hun mener nøkkelen ligger i å balansere nysgjerrighet med et kritisk blikk på hvordan teknologien påvirker klasserommet.
Måge beskriver seg selv som en ambassadør for KI, men understreker at hun ikke er ukritisk til verktøyene hun bruker i skolehverdagen.
– Jeg synes det er så mye gøyalt man kan gjøre med KI og det er så mye kreativt. Men det er noe med at vi som lærere og hele skolen må ta ansvar for å faktisk lære elevene det kritiske blikket som de kanskje ikke finner helt naturlig selv, sier Måge.
Erfaringen med Jeronimus
I arbeidet med teaterstykket Erasmus Montanus lot hun elevene diskutere med en chatbot programmert som den vrange karakteren Jeronimus. Instruksen til chatboten var klar: Den skulle aldri bli enig, og den var overbevist om at jorden var flat.
– Karakteren Erasmus er arrogant, nedlatende og frekk. De elevene som gikk for langt inn i rollen, ble stadig avbrutt av sensuren. Siden tjenesten har innebygde sikkerhetsfiltre, satte modellen grenser for språkbruken. Elevene måtte tilpasse seg og være litt mer høflige mot sin tilkomne svigerfar. Kanskje ikke helt slik hovedpersonen i stykket er, men kanskje ikke så dumt å vise litt mer respekt?
Til slutt var det et par som klarte å omvende Jeronimus ved å snakke ham etter munnen.
– De skrev: «Nå tror jeg på det du sier, jorden må være flat.» Øyeblikket etter kom det fra svigerfaren: «Neida, jordkloden er rund.» Det ble en gøyal erfaring i klasserommet, og elevene ble ivrige i samtalen, forteller Måge.
Utfordringen med «outsourcing» av tanker
Selv om de kreative prosjektene gir engasjement, legger ikke Måge skjul på de mørkere sidene ved teknologien, som juks og tap av læring.
– Det er et stort og utbredt problem at elever tillater KI å skrive en tekst på vegne av dem. På den måten «outsourcer» de tankevirksomheten. De lar den tenke for dem, og da lærer de ingenting.
Dette skaper også et press på forholdet mellom lærer og elev.
– Du vet jo aldri 100 %, for det finnes ikke bevis om de har jukset eller ei. Da blir det forsvar og anklage som pågår, og det er ikke så hyggelig for tillitsforholdet.
Trygghet og kritisk blikk
For Måge er valget av verktøy i undervisningen først og fremst et spørsmål om å ha et kontrollert miljø.
– Noen elever er ikke så veldig bevisste på personvern og å passe på å ikke dele for mye. For oss lærere er det viktig å vite at her er et trygt sted, her kommer det ikke reklame, og her sendes ikke informasjon ut om elevene. Da føler vi at vi kan være trygge.
Hun bruker også plattformen aktivt til å trene elevene i kildekritikk ved å sette ulike modeller opp mot hverandre.
– Hvis man spør «Hva er multivitamin?», ser man at ChatGPT og Gemini svarer helt vidt forskjellig. Da må du finne slike caser som er nyttige for å vise at du får ulike svar – det er slik man kan trene det kritiske blikket.
Behovet for menneskelig bearbeiding
Måge understreker at KI kan hjelpe læreren med oppgaver som vikarstøtte og tilpasning av undervisning, men at det sjelden er en snarvei som fungerer uten bearbeiding.
– Du skal alltid tenke at KI er en prosess du må spørre mange ganger før du får et svar. Hvis jeg for eksempel skal lage et opplegg for en ukrainsk elev, så tar det tid og jeg må spørre flere ganger før resultatet blir bra.
Hennes råd til kolleger er å bruke teknologien kreativt, men beholde kontrollen selv.
– Det handler om kritisk, kreativ bruk. KI skal være en støttespiller, den er ikke deg. Den skal ikke skrive for deg, men med deg. Vi kan ikke gi opp på grunn av juksingen, for da lærer vi ikke å bruke det. KI må du være kritisk til, men du kan leke med den og ha den som støttespiller.
Del denne artikkelen
Abonnere
Vil du få våre nyeste blogginnlegg rett i innboksen din? Registrer deg nå!
Oppdag Skolon
Gjør det digitale arbeidet enklere!
Vil du vite mer om hvordan du kan jobbe smart digitalt med Skolon på skolen din eller prøve ut hvordan plattformen fungerer helt gratis? Gjør som flere hundre tusen lærere og elever og kom i gang med Skolon for å samle alle digitale skoleverktøy og undervisningsmateriell sammen på ett sted.
