Innføringen av kunstig intelligens (KI) i den norske skolen har skapt et stort engasjement. Spørsmålet er ikke lenger om teknologien skal brukes, men hvordan skolen kan benytte den på en måte som styrker og ikke erstatter elevenes læring. Under et nylig webinar delte lærere og forskere sine erfaringer, og samtalen viste at veien til god KI-didaktikk handler om felles kompetanse, endrede vurderingsformer og profesjonsfaglig dømmekraft.

Når en ny og kraftfull teknologi treffer klasserommet, oppstår det fort et gap mellom de store visjonene og den praktiske hverdagen. Erfaringene fra skolefeltet viser at generativ KI kan være et pedagogisk verktøy, men som krever helt nye tilnærminger til både undervisning og vurdering.

Læring som en aktiv prosess

En av de mest umiddelbare utfordringene i skolehverdagen er at tradisjonelle vurderingsformer, som lekser, må tenkes nytt. Når en chatbot kan generere svar på sekunder, blir det vanskelig å bruke det ferdige produktet til å måle hva eleven faktisk har lært. Tonje Bergersen, lærer og fagutvikler ved Thor Heyerdahl videregående skole, beskriver det som en kjent utfordring i ny drakt:

«KI er jo bare en annen variant av ‘onkel Tore’ som er veldig smart og forteller deg hva du skal gjøre hjemme. Så på en måte har det blitt mer demokratisert, ved at alle nå kan ha onkel Tore hjemme. Men hvis jeg som lærer har laget et læringsforløp hvor de kan komme unna med å bare levere meg et produkt til vurdering på slutten, risikerer vi at de bruker det som en krykke for egen tenking (…) og egentlig putter kjepper i hjulene for egen læring.»

Løsningen er ikke å stenge teknologien ute, men å rette oppmerksomheten mot selve læringsprosessen. Ved å designe undervisning der elevene må dokumentere hvordan de samarbeider med teknologien – hva de spør om, hvordan de vurderer svarene, og hvilke faglige valg de tar – blir KI-bruken en integrert del av læringsarbeidet.

Magnus Nohr, førstelektor i IKT og læring ved Høgskolen i Østfold, har god erfaring med denne typen prosessorientert arbeid gjennom sine studier for lærere:

«Hvis kompetansen er til stede både hos elever og lærere, så kan dette være et fantastisk verktøy som støtter kritisk refleksjon, som støtter at man kan gå dypere ned i materien. (…) Det som lærerne trekker fram hos oss som det de finner størst læringseffekt i, det er ulike typer simulerings-chatboter, der vi simulerer en hendelse.»

Læreren som veileder og meningskurator

Når faktakunnskap er umiddelbart tilgjengelig, endres også lærerens rolle i klasserommet. Elevene trenger ikke lenger noen som bare formidler ferdige svar, men en som kan hjelpe dem å sortere og vurdere informasjonen de møter.

«Jeg tenker på læreren mer som en kurator for mening for elevene,» forklarer Bergersen. «Vi har gått vekk fra denne posisjonen hvor læreren står og har hevd på kunnskapen i klasserommet. Nå må vi heller felles tilrettelegge en hverdag og en virkelighet for elevene på hvordan de skal navigere i en ganske stor jungel av virkelige fakta, illusoriske fakta, hallusinerte fakta og ren propaganda.»

For å lykkes med denne rollen, må lærerne ha trygge rammer og god støtte fra systemet rundt seg. Klara Dalen Sørbø, prosjektleder ved UiO FIKS ved Universitetet i Oslo, peker på at mange pedagoger i dag opplever å stå i en krevende spagat:

«Læreren har blitt litt sin egen ufrivillige pilot. De må utforske kompetansen på samme måte som elevene må, de må finne ut på hvilken måte elevene bruker det, de må finne ut hvordan de selv skal bruke det, og så kommer retningslinjene etterpå.»

Kompetanseheving i fellesskap

Det er for tiden et stort strekk i lærerlaget mellom de som har overskudd til å være i forkant, og de som har mer enn nok med en hektisk og sammensatt skolehverdag. Panelet var unisont enige om at KI-kompetanse ikke kan drives frem av enkeltstående ildsjeler alene, men må løftes som et kollektivt ansvar.

Sørbø understreker at dette arbeidet må integreres i skolenes faste rutiner:

«Dette må skje i profesjonsfellesskapet på skolene også. Så det er ikke bare den tekniske kompetansehevingen, (…) det handler om hvordan vi skal fordele ansvaret sånn at ikke dette blir overlagt til én lærer eller til fem lærere alene. Dette er et skoleansvar.»

Behovet for en strukturert og trygg tilnærming blir ikke mindre aktuelt i tiden som kommer. Nohr peker på at det juridiske rammeverket rundt personvern og den kommende KI-forordningen vil kreve at skoleeiere tar grep og sørger for at hele organisasjonen får et felles løft:

«Vi må kompetanseheve hele laget i konkurranse med mye annet som er viktig i skolen. (…) Institusjoner, skoler, kommuner, fylkeskommuner kan ikke slippe løs verktøy på lærerne sine hvis de ikke har fått kompetanseheving. Det er et krav.»

Didaktikken foran teknologien

Webinaret oppsummerte at veien videre for den norske skolen ikke handler om å mestre flest mulig nye apper eller dataprogrammer, men om å holde fast ved de grunnleggende pedagogiske prinsippene. Det viktigste verktøyet læreren har, er sin egen faglige og didaktiske vurderingsevne.

Nohr oppfordrer lærere til å ikke være redde for å prøve seg frem, da god ledetekstkompetanse (prompting) og forståelse utvikles best gjennom praktisk erfaring:

«Vi må lære oss å lage større ledetekster med mer kontekst for å få bedre svar tilbake, og vi må tørre å leke med teknologien, for det er gjennom prøving og feiling vi lærer å bli bedre.»

Til syvende og sist handler god KI-pedagogikk om å tørre å prioritere det menneskelige møtet og elevenes egen refleksjon i klasserommet. Som Bergersen avslutter:

«Det aller viktigste er ikke at alle lærere lærer seg flest mulig verktøy. Det viktigste er profesjonsfaglig dømmekraft. Lærere må vite når KI kan støtte læring, når KI kan ødelegge læring, og når KI ikke bør brukes i det hele tatt. Vi må kunne stille didaktiske spørsmål før teknologiske spørsmål: Hva skal elevene lære? Hva skal de tenke selv?»

On-demand – se webinaret

Om du ikke fikk med deg webinaret eller bare ønsker å se det igjen kan du enkelt se opptaket her!

Skolup – Skolons eget KI-verktøy utviklet for klasserommet

Skolup er Skolons eget KI-verktøy, utviklet spesifikt for en trygg og pedagogisk skolehverdag. Med kraften fra verdens ledende språkmodeller i et lukket miljø, kan lærere spare tid på å generere quizer, tilpasse tekstnivåer og planlegge undervisning, mens elevene får en interaktiv læringspartner som stimulerer til kildekritikk og egen tenking. Det aller viktigste med Skolup er den innebygde personvernskyddet: Alt skjer i tråd med GDPR, sensitive data blokkeres automatisk, og ingen elevdata brukes til å trene opp KI-modellene videre – noe som gjør det til en helt trygg inngangsport til kunstig intelligens i klasserommet.

Vil du teste funksjonene i Skolons egen KI utviklet spesielt for klasserommet? Logg inn i Skolon og finn Skolup direkte i toppmenyen!

Dette er Skolon – vi samler Norges beste digitale skoleverktøy og får dem til å fungere i klasserommet

Skolon er en uavhengig samlingsplass for digitale skoleverktøy og læringsressurser, skapt for både lærere og elever. Med Skolon er det enkelt å få tilgang til og bruke sine digitale skoleverktøy – sikkerheten øker, administrasjonen reduseres og det blir mer tid til læring.

De digitale skoleverktøyene kommer fra både små og store leverandører som alle har én ting til felles – de skaper digitale verktøy som er gode for skolens verden.